Conjugation of bestræbe
to attempt, endeavour, strive Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | bestræbe |
Præsens
| jeg | bestræber |
| du | bestræber |
| han / hun / den / det | bestræber |
| vi | bestræber |
| I | bestræber |
| de | bestræber |
Præteritum
| jeg | bestræbte |
| du | bestræbte |
| han / hun / den / det | bestræbte |
| vi | bestræbte |
| I | bestræbte |
| de | bestræbte |
Perfektum
| — | har bestræbt |
Imperativ
| — | bestræb |
Perfektum participium
| — | bestræbt |