Conjugation of tilråbe
to yell to (someone), call to, cry out to Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | tilråbe |
Præsens
| jeg | tilråber |
| du | tilråber |
| han / hun / den / det | tilråber |
| vi | tilråber |
| I | tilråber |
| de | tilråber |
Præteritum
| jeg | tilråbte |
| du | tilråbte |
| han / hun / den / det | tilråbte |
| vi | tilråbte |
| I | tilråbte |
| de | tilråbte |
Perfektum
| — | har tilråbt |
Imperativ
| — | tilråb |
Perfektum participium
| — | tilråbt |
Præsens participium
| — | tilråbende |
Passiv
Infinitiv
| — | tilråbes |
Præsens
| jeg | tilråbes |
| du | tilråbes |
| han / hun / den / det | tilråbes |
| vi | tilråbes |
| I | tilråbes |
| de | tilråbes |
Præteritum
| jeg | tilråbtes |
| du | tilråbtes |
| han / hun / den / det | tilråbtes |
| vi | tilråbtes |
| I | tilråbtes |
| de | tilråbtes |