Conjugation of påstå
to postulate; to claim without good grounds Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | påstå |
Præsens
| jeg | påstår |
| du | påstår |
| han / hun / den / det | påstår |
| vi | påstår |
| I | påstår |
| de | påstår |
Præteritum
| jeg | påstod |
| du | påstod |
| han / hun / den / det | påstod |
| vi | påstod |
| I | påstod |
| de | påstod |
Perfektum
| — | har påstået |
Imperativ
| — | påstå |
Perfektum participium
| — | påstået |
Præsens participium
| — | påstående |
Passiv
Infinitiv
| — | påstås |
Præsens
| jeg | påstås |
| du | påstås |
| han / hun / den / det | påstås |
| vi | påstås |
| I | påstås |
| de | påstås |