Conjugation of påtale
to reprimand (in a professional or legal context) Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | påtale |
Præsens
| jeg | påtaler |
| du | påtaler |
| han / hun / den / det | påtaler |
| vi | påtaler |
| I | påtaler |
| de | påtaler |
Præteritum
| jeg | påtalte |
| du | påtalte |
| han / hun / den / det | påtalte |
| vi | påtalte |
| I | påtalte |
| de | påtalte |
Perfektum
| — | har påtalt |
Imperativ
| — | påtal |
Perfektum participium
| — | påtalt |
Præsens participium
| — | påtalende |
Passiv
Infinitiv
| — | påtales |
Præsens
| jeg | påtales |
| du | påtales |
| han / hun / den / det | påtales |
| vi | påtales |
| I | påtales |
| de | påtales |
Præteritum
| jeg | påtaltes |
| du | påtaltes |
| han / hun / den / det | påtaltes |
| vi | påtaltes |
| I | påtaltes |
| de | påtaltes |