Conjugation of strække
strɛkəto stretch out, spread (to be long or broad) Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | strække |
Præsens
| jeg | strækker |
| du | strækker |
| han / hun / den / det | strækker |
| vi | strækker |
| I | strækker |
| de | strækker |
Præteritum
| jeg | strakte |
| du | strakte |
| han / hun / den / det | strakte |
| vi | strakte |
| I | strakte |
| de | strakte |
Imperativ
| — | stræk |
Perfektum participium
| — | strakt |
Præsens participium
| — | strækkende |
Passiv
Infinitiv
| — | strækkes |
Præsens
| jeg | strækkes |
| du | strækkes |
| han / hun / den / det | strækkes |
| vi | strækkes |
| I | strækkes |
| de | strækkes |
Præteritum
| jeg | straktes |
| du | straktes |
| han / hun / den / det | straktes |
| vi | straktes |
| I | straktes |
| de | straktes |