Conjugation of slå hål
to hole, to punch holes Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | slå hål |
Presens
| jag | slår hål |
| du | slår hål |
| han / hon / den / det | slår hål |
| vi | slår hål |
| ni | slår hål |
| de | slår hål |
Preteritum
| jag | slog hål |
| du | slog hål |
| han / hon / den / det | slog hål |
| vi | slog hål |
| ni | slog hål |
| de | slog hål |
Supinum
| jag | slagit hål |
| du | slagit hål |
| han / hon / den / det | slagit hål |
| vi | slagit hål |
| ni | slagit hål |
| de | slagit hål |
Imperativ
| — | slå hål |
Passiv
Infinitiv
| — | slås hål |
Presens
| jag | slås hål |
| du | slås hål |
| han / hon / den / det | slås hål |
| vi | slås hål |
| ni | slås hål |
| de | slås hål |
Preteritum
| jag | slogs hål |
| du | slogs hål |
| han / hon / den / det | slogs hål |
| vi | slogs hål |
| ni | slogs hål |
| de | slogs hål |
Supinum
| jag | slagits hål |
| du | slagits hål |
| han / hon / den / det | slagits hål |
| vi | slagits hål |
| ni | slagits hål |
| de | slagits hål |