Conjugation of skita
/²ɧiːˌta/to fail (of some pursuit); to not work out, to go pear-shaped, etc. Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | skita |
Presens
| jag | skiter |
| du | skiter |
| han / hon / den / det | skiter |
| vi | skiter |
| ni | skiter |
| de | skiter |
Preteritum
| jag | sket |
| du | sket |
| han / hon / den / det | sket |
| vi | sket |
| ni | sket |
| de | sket |
Supinum
| jag | skitit |
| du | skitit |
| han / hon / den / det | skitit |
| vi | skitit |
| ni | skitit |
| de | skitit |
Imperativ
| — | skit |
Passiv
Infinitiv
| — | skitas |
Presens
| jag | skitas |
| du | skitas |
| han / hon / den / det | skitas |
| vi | skitas |
| ni | skitas |
| de | skitas |
Preteritum
| jag | skitades |
| du | skitades |
| han / hon / den / det | skitades |
| vi | skitades |
| ni | skitades |
| de | skitades |
Supinum
| jag | skitats |
| du | skitats |
| han / hon / den / det | skitats |
| vi | skitats |
| ni | skitats |
| de | skitats |