Conjugation of kuka ur
to become furious, to have an angry freak-out Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | kuka ur |
Presens
| jag | kukar ur |
| du | kukar ur |
| han / hon / den / det | kukar ur |
| vi | kukar ur |
| ni | kukar ur |
| de | kukar ur |
Preteritum
| jag | kukade ur |
| du | kukade ur |
| han / hon / den / det | kukade ur |
| vi | kukade ur |
| ni | kukade ur |
| de | kukade ur |
Supinum
| jag | kukat ur |
| du | kukat ur |
| han / hon / den / det | kukat ur |
| vi | kukat ur |
| ni | kukat ur |
| de | kukat ur |
Imperativ
| — | kuka ur |