Conjugation of komma överens
to agree (to) Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | komma överens |
Presens
| jag | kommer överens |
| du | kommer överens |
| han / hon / den / det | kommer överens |
| vi | kommer överens |
| ni | kommer överens |
| de | kommer överens |
Preteritum
| jag | kom överens |
| du | kom överens |
| han / hon / den / det | kom överens |
| vi | kom överens |
| ni | kom överens |
| de | kom överens |
Supinum
| jag | kommit överens |
| du | kommit överens |
| han / hon / den / det | kommit överens |
| vi | kommit överens |
| ni | kommit överens |
| de | kommit överens |
Imperativ
| — | kom överens |