Conjugation of gå upp
ɡoː ɵpto loosen, to come undone (of knots or laces) Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | gå upp |
Presens
| jag | går upp |
| du | går upp |
| han / hon / den / det | går upp |
| vi | går upp |
| ni | går upp |
| de | går upp |
Preteritum
| jag | gick upp |
| du | gick upp |
| han / hon / den / det | gick upp |
| vi | gick upp |
| ni | gick upp |
| de | gick upp |
Supinum
| jag | gått upp |
| du | gått upp |
| han / hon / den / det | gått upp |
| vi | gått upp |
| ni | gått upp |
| de | gått upp |
Imperativ
| — | gå upp |