Conjugation of förköpa
prepurchase Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | förköpa |
Presens
| jag | förköper |
| du | förköper |
| han / hon / den / det | förköper |
| vi | förköper |
| ni | förköper |
| de | förköper |
Preteritum
| jag | förköpte |
| du | förköpte |
| han / hon / den / det | förköpte |
| vi | förköpte |
| ni | förköpte |
| de | förköpte |
Supinum
| jag | förköpt |
| du | förköpt |
| han / hon / den / det | förköpt |
| vi | förköpt |
| ni | förköpt |
| de | förköpt |
Imperativ
| — | förköp |
Passiv
Infinitiv
| — | förköpas |
Presens
| jag | förköps |
| du | förköps |
| han / hon / den / det | förköps |
| vi | förköps |
| ni | förköps |
| de | förköps |
Preteritum
| jag | förköptes |
| du | förköptes |
| han / hon / den / det | förköptes |
| vi | förköptes |
| ni | förköptes |
| de | förköptes |
Supinum
| jag | förköpts |
| du | förköpts |
| han / hon / den / det | förköpts |
| vi | förköpts |
| ni | förköpts |
| de | förköpts |