Conjugation of bekosta
to pay the expenses for (something), to fund, to finance Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | bekosta |
Presens
| jag | bekostar |
| du | bekostar |
| han / hon / den / det | bekostar |
| vi | bekostar |
| ni | bekostar |
| de | bekostar |
Preteritum
| jag | bekostade |
| du | bekostade |
| han / hon / den / det | bekostade |
| vi | bekostade |
| ni | bekostade |
| de | bekostade |
Supinum
| jag | bekostat |
| du | bekostat |
| han / hon / den / det | bekostat |
| vi | bekostat |
| ni | bekostat |
| de | bekostat |
Imperativ
| — | bekosta |
Passiv
Infinitiv
| — | bekostas |
Presens
| jag | bekostas |
| du | bekostas |
| han / hon / den / det | bekostas |
| vi | bekostas |
| ni | bekostas |
| de | bekostas |
Preteritum
| jag | bekostades |
| du | bekostades |
| han / hon / den / det | bekostades |
| vi | bekostades |
| ni | bekostades |
| de | bekostades |
Supinum
| jag | bekostats |
| du | bekostats |
| han / hon / den / det | bekostats |
| vi | bekostats |
| ni | bekostats |
| de | bekostats |