Conjugation of återspegla
reflect Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | återspegla |
Presens
| jag | återspeglar |
| du | återspeglar |
| han / hon / den / det | återspeglar |
| vi | återspeglar |
| ni | återspeglar |
| de | återspeglar |
Preteritum
| jag | återspeglade |
| du | återspeglade |
| han / hon / den / det | återspeglade |
| vi | återspeglade |
| ni | återspeglade |
| de | återspeglade |
Supinum
| jag | återspeglat |
| du | återspeglat |
| han / hon / den / det | återspeglat |
| vi | återspeglat |
| ni | återspeglat |
| de | återspeglat |
Imperativ
| — | återspegla |
Passiv
Infinitiv
| — | återspeglas |
Presens
| jag | återspeglas |
| du | återspeglas |
| han / hon / den / det | återspeglas |
| vi | återspeglas |
| ni | återspeglas |
| de | återspeglas |
Preteritum
| jag | återspeglades |
| du | återspeglades |
| han / hon / den / det | återspeglades |
| vi | återspeglades |
| ni | återspeglades |
| de | återspeglades |
Supinum
| jag | återspeglats |
| du | återspeglats |
| han / hon / den / det | återspeglats |
| vi | återspeglats |
| ni | återspeglats |
| de | återspeglats |