Conjugation of återstå
to remain Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | återstå |
Presens
| jag | återstår |
| du | återstår |
| han / hon / den / det | återstår |
| vi | återstår |
| ni | återstår |
| de | återstår |
Preteritum
| jag | återstod |
| du | återstod |
| han / hon / den / det | återstod |
| vi | återstod |
| ni | återstod |
| de | återstod |
Supinum
| jag | återstått |
| du | återstått |
| han / hon / den / det | återstått |
| vi | återstått |
| ni | återstått |
| de | återstått |
Imperativ
| — | återstå |