Conjugation of återge
to reproduce, to recount (to tell again) Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | återge |
Presens
| jag | återger |
| du | återger |
| han / hon / den / det | återger |
| vi | återger |
| ni | återger |
| de | återger |
Preteritum
| jag | återgav |
| du | återgav |
| han / hon / den / det | återgav |
| vi | återgav |
| ni | återgav |
| de | återgav |
Supinum
| jag | återgett |
| du | återgett |
| han / hon / den / det | återgett |
| vi | återgett |
| ni | återgett |
| de | återgett |
Imperativ
| — | återge |
Passiv
Infinitiv
| — | återges |
Presens
| jag | återges |
| du | återges |
| han / hon / den / det | återges |
| vi | återges |
| ni | återges |
| de | återges |
Preteritum
| jag | återgavs |
| du | återgavs |
| han / hon / den / det | återgavs |
| vi | återgavs |
| ni | återgavs |
| de | återgavs |
Supinum
| jag | återgetts |
| du | återgetts |
| han / hon / den / det | återgetts |
| vi | återgetts |
| ni | återgetts |
| de | återgetts |