Conjugation of återgiva
to reproduce Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | återgiva |
Presens
| jag | återgiver |
| du | återgiver |
| han / hon / den / det | återgiver |
| vi | återgiver |
| ni | återgiver |
| de | återgiver |
Preteritum
| jag | återgav |
| du | återgav |
| han / hon / den / det | återgav |
| vi | återgav |
| ni | återgav |
| de | återgav |
Supinum
| jag | återgivit |
| du | återgivit |
| han / hon / den / det | återgivit |
| vi | återgivit |
| ni | återgivit |
| de | återgivit |
Imperativ
| — | återgiv |
Passiv
Infinitiv
| — | återgivas |
Presens
| jag | återgivs |
| du | återgivs |
| han / hon / den / det | återgivs |
| vi | återgivs |
| ni | återgivs |
| de | återgivs |
Preteritum
| jag | återgavs |
| du | återgavs |
| han / hon / den / det | återgavs |
| vi | återgavs |
| ni | återgavs |
| de | återgavs |
Supinum
| jag | återgivits |
| du | återgivits |
| han / hon / den / det | återgivits |
| vi | återgivits |
| ni | återgivits |
| de | återgivits |