Conjugation of resimți
to feel Ver definición completa →
Indicativ
Prezent
| eu | resimț |
| tu | resimți |
| el / ea | resimțe |
| noi | resimțim |
| voi | resimțiți |
| ei / ele | resimț |
Imperfect
| eu | resimțeam |
| tu | resimțeai |
| el / ea | resimțea |
| noi | resimțeam |
| voi | resimțeați |
| ei / ele | resimțeau |
Perfectul simplu
| eu | resimții |
| tu | resimțiși |
| el / ea | resimți |
| noi | resimțirăm |
| voi | resimțirăți |
| ei / ele | resimțiră |
Mai mult ca perfectul
| eu | resimțisem |
| tu | resimțiseși |
| el / ea | resimțise |
| noi | resimțiserăm |
| voi | resimțiserăți |
| ei / ele | resimțiseră |
Conjunctiv
Prezent
| eu | să resimț |
| tu | să resimți |
| el / ea | să resimță |
| noi | să resimțim |
| voi | să resimțiți |
| ei / ele | să resimță |
Imperativ
Afirmativ
| tu | resimțe |
| voi | resimțiți |
Negativ
| tu | nu nu resimți |
| voi | nu nu resimțiți |
Forme nepersonale
Infinitiv
| — | a resimți |
Gerunziu
| — | resimțind |
Participiu
| — | resimțit |