Conjugation of omite
to omit Ver definición completa →
Indicativ
Prezent
| eu | omit |
| tu | omiți |
| el / ea | omite |
| noi | omitem |
| voi | omiteți |
| ei / ele | omit |
Imperfect
| eu | omiteam |
| tu | omiteai |
| el / ea | omitea |
| noi | omiteam |
| voi | omiteați |
| ei / ele | omiteau |
Perfectul simplu
| eu | omisei |
| tu | omiseși |
| el / ea | omise |
| noi | omiserăm |
| voi | omiserăți |
| ei / ele | omiseră |
Mai mult ca perfectul
| eu | omisesem |
| tu | omiseseși |
| el / ea | omisese |
| noi | omiseserăm |
| voi | omiseserăți |
| ei / ele | omiseseră |
Conjunctiv
Prezent
| eu | să omit |
| tu | să omiți |
| el / ea | să omită |
| noi | să omitem |
| voi | să omiteți |
| ei / ele | să omită |
Imperativ
Afirmativ
| tu | omite |
| voi | omiteți |
Negativ
| tu | nu nu omite |
| voi | nu nu omiteți |
Forme nepersonale
Infinitiv
| — | a omite |
Gerunziu
| — | omițând |
Participiu
| — | omis |