Conjugation of uttolka
interpret, decipher, expound Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | uttolka |
Presens
| jag | uttolkar |
| du | uttolkar |
| han / hon / den / det | uttolkar |
| vi | uttolkar |
| ni | uttolkar |
| de | uttolkar |
Preteritum
| jag | uttolkade |
| du | uttolkade |
| han / hon / den / det | uttolkade |
| vi | uttolkade |
| ni | uttolkade |
| de | uttolkade |
Supinum
| jag | uttolkat |
| du | uttolkat |
| han / hon / den / det | uttolkat |
| vi | uttolkat |
| ni | uttolkat |
| de | uttolkat |
Imperativ
| — | uttolka |
Passiv
Infinitiv
| — | uttolkas |
Presens
| jag | uttolkas |
| du | uttolkas |
| han / hon / den / det | uttolkas |
| vi | uttolkas |
| ni | uttolkas |
| de | uttolkas |
Preteritum
| jag | uttolkades |
| du | uttolkades |
| han / hon / den / det | uttolkades |
| vi | uttolkades |
| ni | uttolkades |
| de | uttolkades |
Supinum
| jag | uttolkats |
| du | uttolkats |
| han / hon / den / det | uttolkats |
| vi | uttolkats |
| ni | uttolkats |
| de | uttolkats |