Conjugation of utrota
wipe out, eradicate, root out Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | utrota |
Presens
| jag | utrotar |
| du | utrotar |
| han / hon / den / det | utrotar |
| vi | utrotar |
| ni | utrotar |
| de | utrotar |
Preteritum
| jag | utrotade |
| du | utrotade |
| han / hon / den / det | utrotade |
| vi | utrotade |
| ni | utrotade |
| de | utrotade |
Supinum
| jag | utrotat |
| du | utrotat |
| han / hon / den / det | utrotat |
| vi | utrotat |
| ni | utrotat |
| de | utrotat |
Imperativ
| — | utrota |
Passiv
Infinitiv
| — | utrotas |
Presens
| jag | utrotas |
| du | utrotas |
| han / hon / den / det | utrotas |
| vi | utrotas |
| ni | utrotas |
| de | utrotas |
Preteritum
| jag | utrotades |
| du | utrotades |
| han / hon / den / det | utrotades |
| vi | utrotades |
| ni | utrotades |
| de | utrotades |
Supinum
| jag | utrotats |
| du | utrotats |
| han / hon / den / det | utrotats |
| vi | utrotats |
| ni | utrotats |
| de | utrotats |