Conjugation of utlägga
to interpret, to expound Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | utlägga |
Presens
| jag | utlägger |
| du | utlägger |
| han / hon / den / det | utlägger |
| vi | utlägger |
| ni | utlägger |
| de | utlägger |
Preteritum
| jag | utlade |
| du | utlade |
| han / hon / den / det | utlade |
| vi | utlade |
| ni | utlade |
| de | utlade |
Supinum
| jag | utlagt |
| du | utlagt |
| han / hon / den / det | utlagt |
| vi | utlagt |
| ni | utlagt |
| de | utlagt |
Imperativ
| — | utlägg |
Passiv
Infinitiv
| — | utläggas |
Presens
| jag | utläggs |
| du | utläggs |
| han / hon / den / det | utläggs |
| vi | utläggs |
| ni | utläggs |
| de | utläggs |
Preteritum
| jag | utlades |
| du | utlades |
| han / hon / den / det | utlades |
| vi | utlades |
| ni | utlades |
| de | utlades |
Supinum
| jag | utlagts |
| du | utlagts |
| han / hon / den / det | utlagts |
| vi | utlagts |
| ni | utlagts |
| de | utlagts |