Conjugation of utkämpa
fight, fight out Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | utkämpa |
Presens
| jag | utkämpar |
| du | utkämpar |
| han / hon / den / det | utkämpar |
| vi | utkämpar |
| ni | utkämpar |
| de | utkämpar |
Preteritum
| jag | utkämpade |
| du | utkämpade |
| han / hon / den / det | utkämpade |
| vi | utkämpade |
| ni | utkämpade |
| de | utkämpade |
Supinum
| jag | utkämpat |
| du | utkämpat |
| han / hon / den / det | utkämpat |
| vi | utkämpat |
| ni | utkämpat |
| de | utkämpat |
Imperativ
| — | utkämpa |
Passiv
Infinitiv
| — | utkämpas |
Presens
| jag | utkämpas |
| du | utkämpas |
| han / hon / den / det | utkämpas |
| vi | utkämpas |
| ni | utkämpas |
| de | utkämpas |
Preteritum
| jag | utkämpades |
| du | utkämpades |
| han / hon / den / det | utkämpades |
| vi | utkämpades |
| ni | utkämpades |
| de | utkämpades |
Supinum
| jag | utkämpats |
| du | utkämpats |
| han / hon / den / det | utkämpats |
| vi | utkämpats |
| ni | utkämpats |
| de | utkämpats |