Conjugation of utbryta
break out (begin suddenly) Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | utbryta |
Presens
| jag | utbryter |
| du | utbryter |
| han / hon / den / det | utbryter |
| vi | utbryter |
| ni | utbryter |
| de | utbryter |
Preteritum
| jag | utbröt |
| du | utbröt |
| han / hon / den / det | utbröt |
| vi | utbröt |
| ni | utbröt |
| de | utbröt |
Supinum
| jag | utbrutit |
| du | utbrutit |
| han / hon / den / det | utbrutit |
| vi | utbrutit |
| ni | utbrutit |
| de | utbrutit |
Imperativ
| — | utbryt |
Passiv
Infinitiv
| — | utbrytas |
Presens
| jag | utbryts |
| du | utbryts |
| han / hon / den / det | utbryts |
| vi | utbryts |
| ni | utbryts |
| de | utbryts |
Preteritum
| jag | utbröts |
| du | utbröts |
| han / hon / den / det | utbröts |
| vi | utbröts |
| ni | utbröts |
| de | utbröts |
Supinum
| jag | utbrutits |
| du | utbrutits |
| han / hon / den / det | utbrutits |
| vi | utbrutits |
| ni | utbrutits |
| de | utbrutits |