Conjugation of uppstå
to stand up, to rise (from the dead) Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | uppstå |
Presens
| jag | uppstår |
| du | uppstår |
| han / hon / den / det | uppstår |
| vi | uppstår |
| ni | uppstår |
| de | uppstår |
Preteritum
| jag | uppstod |
| du | uppstod |
| han / hon / den / det | uppstod |
| vi | uppstod |
| ni | uppstod |
| de | uppstod |
Supinum
| jag | uppstått |
| du | uppstått |
| han / hon / den / det | uppstått |
| vi | uppstått |
| ni | uppstått |
| de | uppstått |
Imperativ
| — | uppstå |