Conjugation of undkomma
to manage to escape (from danger or the like) Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | undkomma |
Presens
| jag | undkommer |
| du | undkommer |
| han / hon / den / det | undkommer |
| vi | undkommer |
| ni | undkommer |
| de | undkommer |
Preteritum
| jag | undkom |
| du | undkom |
| han / hon / den / det | undkom |
| vi | undkom |
| ni | undkom |
| de | undkom |
Supinum
| jag | undkommit |
| du | undkommit |
| han / hon / den / det | undkommit |
| vi | undkommit |
| ni | undkommit |
| de | undkommit |
Imperativ
| — | undkom |
Passiv
Infinitiv
| — | undkommas |
Presens
| jag | undkoms |
| du | undkoms |
| han / hon / den / det | undkoms |
| vi | undkoms |
| ni | undkoms |
| de | undkoms |
Preteritum
| jag | undkoms |
| du | undkoms |
| han / hon / den / det | undkoms |
| vi | undkoms |
| ni | undkoms |
| de | undkoms |
Supinum
| jag | undkommits |
| du | undkommits |
| han / hon / den / det | undkommits |
| vi | undkommits |
| ni | undkommits |
| de | undkommits |