Conjugation of ta upp
to take up (time or space) Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | ta upp |
Presens
| jag | tar upp |
| du | tar upp |
| han / hon / den / det | tar upp |
| vi | tar upp |
| ni | tar upp |
| de | tar upp |
Preteritum
| jag | tog upp |
| du | tog upp |
| han / hon / den / det | tog upp |
| vi | tog upp |
| ni | tog upp |
| de | tog upp |
Supinum
| jag | tagit upp |
| du | tagit upp |
| han / hon / den / det | tagit upp |
| vi | tagit upp |
| ni | tagit upp |
| de | tagit upp |
Imperativ
| — | ta upp |
Passiv
Infinitiv
| — | tas upp |
Presens
| jag | tas upp |
| du | tas upp |
| han / hon / den / det | tas upp |
| vi | tas upp |
| ni | tas upp |
| de | tas upp |
Preteritum
| jag | togs upp |
| du | togs upp |
| han / hon / den / det | togs upp |
| vi | togs upp |
| ni | togs upp |
| de | togs upp |
Supinum
| jag | tagits upp |
| du | tagits upp |
| han / hon / den / det | tagits upp |
| vi | tagits upp |
| ni | tagits upp |
| de | tagits upp |