Conjugation of stoppa upp
to stick (something) up into something Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | stoppa upp |
Presens
| jag | stoppar upp |
| du | stoppar upp |
| han / hon / den / det | stoppar upp |
| vi | stoppar upp |
| ni | stoppar upp |
| de | stoppar upp |
Preteritum
| jag | stoppade upp |
| du | stoppade upp |
| han / hon / den / det | stoppade upp |
| vi | stoppade upp |
| ni | stoppade upp |
| de | stoppade upp |
Supinum
| jag | stoppat upp |
| du | stoppat upp |
| han / hon / den / det | stoppat upp |
| vi | stoppat upp |
| ni | stoppat upp |
| de | stoppat upp |
Imperativ
| — | stoppa upp |
Passiv
Infinitiv
| — | stoppas upp |
Presens
| jag | stoppas upp |
| du | stoppas upp |
| han / hon / den / det | stoppas upp |
| vi | stoppas upp |
| ni | stoppas upp |
| de | stoppas upp |
Preteritum
| jag | stoppades upp |
| du | stoppades upp |
| han / hon / den / det | stoppades upp |
| vi | stoppades upp |
| ni | stoppades upp |
| de | stoppades upp |
Supinum
| jag | stoppats upp |
| du | stoppats upp |
| han / hon / den / det | stoppats upp |
| vi | stoppats upp |
| ni | stoppats upp |
| de | stoppats upp |