Conjugation of spela
/²speːla/to play; a game, a tune, a melody, an instrument or a role Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | spela |
Presens
| jag | spelar |
| du | spelar |
| han / hon / den / det | spelar |
| vi | spelar |
| ni | spelar |
| de | spelar |
Preteritum
| jag | spelade |
| du | spelade |
| han / hon / den / det | spelade |
| vi | spelade |
| ni | spelade |
| de | spelade |
Supinum
| jag | spelat |
| du | spelat |
| han / hon / den / det | spelat |
| vi | spelat |
| ni | spelat |
| de | spelat |
Imperativ
| — | spela |
Passiv
Infinitiv
| — | spelas |
Presens
| jag | spelas |
| du | spelas |
| han / hon / den / det | spelas |
| vi | spelas |
| ni | spelas |
| de | spelas |
Preteritum
| jag | spelades |
| du | spelades |
| han / hon / den / det | spelades |
| vi | spelades |
| ni | spelades |
| de | spelades |
Supinum
| jag | spelats |
| du | spelats |
| han / hon / den / det | spelats |
| vi | spelats |
| ni | spelats |
| de | spelats |