Conjugation of spegla
to mirror (literally or figuratively) Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | spegla |
Presens
| jag | speglar |
| du | speglar |
| han / hon / den / det | speglar |
| vi | speglar |
| ni | speglar |
| de | speglar |
Preteritum
| jag | speglade |
| du | speglade |
| han / hon / den / det | speglade |
| vi | speglade |
| ni | speglade |
| de | speglade |
Supinum
| jag | speglat |
| du | speglat |
| han / hon / den / det | speglat |
| vi | speglat |
| ni | speglat |
| de | speglat |
Imperativ
| — | spegla |
Passiv
Infinitiv
| — | speglas |
Presens
| jag | speglas |
| du | speglas |
| han / hon / den / det | speglas |
| vi | speglas |
| ni | speglas |
| de | speglas |
Preteritum
| jag | speglades |
| du | speglades |
| han / hon / den / det | speglades |
| vi | speglades |
| ni | speglades |
| de | speglades |
Supinum
| jag | speglats |
| du | speglats |
| han / hon / den / det | speglats |
| vi | speglats |
| ni | speglats |
| de | speglats |