Conjugation of skilja åt
to separate, to distinguish (not treat as identical) Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | skilja åt |
Presens
| jag | skiljer åt |
| du | skiljer åt |
| han / hon / den / det | skiljer åt |
| vi | skiljer åt |
| ni | skiljer åt |
| de | skiljer åt |
Preteritum
| jag | skilde åt |
| du | skilde åt |
| han / hon / den / det | skilde åt |
| vi | skilde åt |
| ni | skilde åt |
| de | skilde åt |
Supinum
| jag | skilt åt |
| du | skilt åt |
| han / hon / den / det | skilt åt |
| vi | skilt åt |
| ni | skilt åt |
| de | skilt åt |
Imperativ
| — | skilj åt |
Passiv
Infinitiv
| — | skiljas åt |
Presens
| jag | skiljs åt |
| du | skiljs åt |
| han / hon / den / det | skiljs åt |
| vi | skiljs åt |
| ni | skiljs åt |
| de | skiljs åt |
Preteritum
| jag | skildes åt |
| du | skildes åt |
| han / hon / den / det | skildes åt |
| vi | skildes åt |
| ni | skildes åt |
| de | skildes åt |
Supinum
| jag | skilts åt |
| du | skilts åt |
| han / hon / den / det | skilts åt |
| vi | skilts åt |
| ni | skilts åt |
| de | skilts åt |