Conjugation of revoltera
to revolt Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | revoltera |
Presens
| jag | revolterar |
| du | revolterar |
| han / hon / den / det | revolterar |
| vi | revolterar |
| ni | revolterar |
| de | revolterar |
Preteritum
| jag | revolterade |
| du | revolterade |
| han / hon / den / det | revolterade |
| vi | revolterade |
| ni | revolterade |
| de | revolterade |
Supinum
| jag | revolterat |
| du | revolterat |
| han / hon / den / det | revolterat |
| vi | revolterat |
| ni | revolterat |
| de | revolterat |
Imperativ
| — | revoltera |
Passiv
Infinitiv
| — | revolteras |
Presens
| jag | revolteras |
| du | revolteras |
| han / hon / den / det | revolteras |
| vi | revolteras |
| ni | revolteras |
| de | revolteras |
Preteritum
| jag | revolterades |
| du | revolterades |
| han / hon / den / det | revolterades |
| vi | revolterades |
| ni | revolterades |
| de | revolterades |
Supinum
| jag | revolterats |
| du | revolterats |
| han / hon / den / det | revolterats |
| vi | revolterats |
| ni | revolterats |
| de | revolterats |