Conjugation of resonera
to reason, to argue Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | resonera |
Presens
| jag | resonerar |
| du | resonerar |
| han / hon / den / det | resonerar |
| vi | resonerar |
| ni | resonerar |
| de | resonerar |
Preteritum
| jag | resonerade |
| du | resonerade |
| han / hon / den / det | resonerade |
| vi | resonerade |
| ni | resonerade |
| de | resonerade |
Supinum
| jag | resonerat |
| du | resonerat |
| han / hon / den / det | resonerat |
| vi | resonerat |
| ni | resonerat |
| de | resonerat |
Imperativ
| — | resonera |