Conjugation of mutera
to mutate Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | mutera |
Presens
| jag | muterar |
| du | muterar |
| han / hon / den / det | muterar |
| vi | muterar |
| ni | muterar |
| de | muterar |
Preteritum
| jag | muterade |
| du | muterade |
| han / hon / den / det | muterade |
| vi | muterade |
| ni | muterade |
| de | muterade |
Supinum
| jag | muterat |
| du | muterat |
| han / hon / den / det | muterat |
| vi | muterat |
| ni | muterat |
| de | muterat |
Imperativ
| — | mutera |
Passiv
Infinitiv
| — | muteras |
Presens
| jag | muteras |
| du | muteras |
| han / hon / den / det | muteras |
| vi | muteras |
| ni | muteras |
| de | muteras |
Preteritum
| jag | muterades |
| du | muterades |
| han / hon / den / det | muterades |
| vi | muterades |
| ni | muterades |
| de | muterades |
Supinum
| jag | muterats |
| du | muterats |
| han / hon / den / det | muterats |
| vi | muterats |
| ni | muterats |
| de | muterats |