Conjugation of mejsla
to chisel Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | mejsla |
Presens
| jag | mejslar |
| du | mejslar |
| han / hon / den / det | mejslar |
| vi | mejslar |
| ni | mejslar |
| de | mejslar |
Preteritum
| jag | mejslade |
| du | mejslade |
| han / hon / den / det | mejslade |
| vi | mejslade |
| ni | mejslade |
| de | mejslade |
Supinum
| jag | mejslat |
| du | mejslat |
| han / hon / den / det | mejslat |
| vi | mejslat |
| ni | mejslat |
| de | mejslat |
Imperativ
| — | mejsla |
Passiv
Infinitiv
| — | mejslas |
Presens
| jag | mejslas |
| du | mejslas |
| han / hon / den / det | mejslas |
| vi | mejslas |
| ni | mejslas |
| de | mejslas |
Preteritum
| jag | mejslades |
| du | mejslades |
| han / hon / den / det | mejslades |
| vi | mejslades |
| ni | mejslades |
| de | mejslades |
Supinum
| jag | mejslats |
| du | mejslats |
| han / hon / den / det | mejslats |
| vi | mejslats |
| ni | mejslats |
| de | mejslats |