Conjugation of konsternera
to bewilder Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | konsternera |
Presens
| jag | konsternerar |
| du | konsternerar |
| han / hon / den / det | konsternerar |
| vi | konsternerar |
| ni | konsternerar |
| de | konsternerar |
Preteritum
| jag | konsternerade |
| du | konsternerade |
| han / hon / den / det | konsternerade |
| vi | konsternerade |
| ni | konsternerade |
| de | konsternerade |
Supinum
| jag | konsternerat |
| du | konsternerat |
| han / hon / den / det | konsternerat |
| vi | konsternerat |
| ni | konsternerat |
| de | konsternerat |
Imperativ
| — | konsternera |
Passiv
Infinitiv
| — | konsterneras |
Presens
| jag | konsterneras |
| du | konsterneras |
| han / hon / den / det | konsterneras |
| vi | konsterneras |
| ni | konsterneras |
| de | konsterneras |
Preteritum
| jag | konsternerades |
| du | konsternerades |
| han / hon / den / det | konsternerades |
| vi | konsternerades |
| ni | konsternerades |
| de | konsternerades |
Supinum
| jag | konsternerats |
| du | konsternerats |
| han / hon / den / det | konsternerats |
| vi | konsternerats |
| ni | konsternerats |
| de | konsternerats |