Conjugation of konsekrera
consecrate Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | konsekrera |
Presens
| jag | konsekrerar |
| du | konsekrerar |
| han / hon / den / det | konsekrerar |
| vi | konsekrerar |
| ni | konsekrerar |
| de | konsekrerar |
Preteritum
| jag | konsekrerade |
| du | konsekrerade |
| han / hon / den / det | konsekrerade |
| vi | konsekrerade |
| ni | konsekrerade |
| de | konsekrerade |
Supinum
| jag | konsekrerat |
| du | konsekrerat |
| han / hon / den / det | konsekrerat |
| vi | konsekrerat |
| ni | konsekrerat |
| de | konsekrerat |
Imperativ
| — | konsekrera |
Passiv
Infinitiv
| — | konsekreras |
Presens
| jag | konsekreras |
| du | konsekreras |
| han / hon / den / det | konsekreras |
| vi | konsekreras |
| ni | konsekreras |
| de | konsekreras |
Preteritum
| jag | konsekrerades |
| du | konsekrerades |
| han / hon / den / det | konsekrerades |
| vi | konsekrerades |
| ni | konsekrerades |
| de | konsekrerades |
Supinum
| jag | konsekrerats |
| du | konsekrerats |
| han / hon / den / det | konsekrerats |
| vi | konsekrerats |
| ni | konsekrerats |
| de | konsekrerats |