Conjugation of greppa
to grip, to grasp (usually with a hand or hands) Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | greppa |
Presens
| jag | greppar |
| du | greppar |
| han / hon / den / det | greppar |
| vi | greppar |
| ni | greppar |
| de | greppar |
Preteritum
| jag | greppade |
| du | greppade |
| han / hon / den / det | greppade |
| vi | greppade |
| ni | greppade |
| de | greppade |
Supinum
| jag | greppat |
| du | greppat |
| han / hon / den / det | greppat |
| vi | greppat |
| ni | greppat |
| de | greppat |
Imperativ
| — | greppa |
Passiv
Infinitiv
| — | greppas |
Presens
| jag | greppas |
| du | greppas |
| han / hon / den / det | greppas |
| vi | greppas |
| ni | greppas |
| de | greppas |
Preteritum
| jag | greppades |
| du | greppades |
| han / hon / den / det | greppades |
| vi | greppades |
| ni | greppades |
| de | greppades |
Supinum
| jag | greppats |
| du | greppats |
| han / hon / den / det | greppats |
| vi | greppats |
| ni | greppats |
| de | greppats |