Conjugation of exekvera
to execute, to perform Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | exekvera |
Presens
| jag | exekverar |
| du | exekverar |
| han / hon / den / det | exekverar |
| vi | exekverar |
| ni | exekverar |
| de | exekverar |
Preteritum
| jag | exekverade |
| du | exekverade |
| han / hon / den / det | exekverade |
| vi | exekverade |
| ni | exekverade |
| de | exekverade |
Supinum
| jag | exekverat |
| du | exekverat |
| han / hon / den / det | exekverat |
| vi | exekverat |
| ni | exekverat |
| de | exekverat |
Imperativ
| — | exekvera |
Passiv
Infinitiv
| — | exekveras |
Presens
| jag | exekveras |
| du | exekveras |
| han / hon / den / det | exekveras |
| vi | exekveras |
| ni | exekveras |
| de | exekveras |
Preteritum
| jag | exekverades |
| du | exekverades |
| han / hon / den / det | exekverades |
| vi | exekverades |
| ni | exekverades |
| de | exekverades |
Supinum
| jag | exekverats |
| du | exekverats |
| han / hon / den / det | exekverats |
| vi | exekverats |
| ni | exekverats |
| de | exekverats |