Conjugation of beveka
to placate, to persuade Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | beveka |
Presens
| jag | beveker |
| du | beveker |
| han / hon / den / det | beveker |
| vi | beveker |
| ni | beveker |
| de | beveker |
Preteritum
| jag | bevekte |
| du | bevekte |
| han / hon / den / det | bevekte |
| vi | bevekte |
| ni | bevekte |
| de | bevekte |
Supinum
| jag | bevekt |
| du | bevekt |
| han / hon / den / det | bevekt |
| vi | bevekt |
| ni | bevekt |
| de | bevekt |
Imperativ
| — | bevek |
Passiv
Infinitiv
| — | bevekas |
Presens
| jag | beveks |
| du | beveks |
| han / hon / den / det | beveks |
| vi | beveks |
| ni | beveks |
| de | beveks |
Preteritum
| jag | bevektes |
| du | bevektes |
| han / hon / den / det | bevektes |
| vi | bevektes |
| ni | bevektes |
| de | bevektes |
Supinum
| jag | bevekts |
| du | bevekts |
| han / hon / den / det | bevekts |
| vi | bevekts |
| ni | bevekts |
| de | bevekts |