Conjugation of beta
bɛˈtɑːto graze; to eat grass; to feed on growing herbage. Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | beta |
Presens
| jag | betar |
| du | betar |
| han / hon / den / det | betar |
| vi | betar |
| ni | betar |
| de | betar |
Preteritum
| jag | betade |
| du | betade |
| han / hon / den / det | betade |
| vi | betade |
| ni | betade |
| de | betade |
Supinum
| jag | betat |
| du | betat |
| han / hon / den / det | betat |
| vi | betat |
| ni | betat |
| de | betat |
Imperativ
| — | beta |
Passiv
Infinitiv
| — | betas |
Presens
| jag | betas |
| du | betas |
| han / hon / den / det | betas |
| vi | betas |
| ni | betas |
| de | betas |
Preteritum
| jag | betades |
| du | betades |
| han / hon / den / det | betades |
| vi | betades |
| ni | betades |
| de | betades |
Supinum
| jag | betats |
| du | betats |
| han / hon / den / det | betats |
| vi | betats |
| ni | betats |
| de | betats |