Conjugation of bemöda
to endeavor, to strive, to make an effort Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | bemöda |
Presens
| jag | bemödar |
| du | bemödar |
| han / hon / den / det | bemödar |
| vi | bemödar |
| ni | bemödar |
| de | bemödar |
Preteritum
| jag | bemödade |
| du | bemödade |
| han / hon / den / det | bemödade |
| vi | bemödade |
| ni | bemödade |
| de | bemödade |
Supinum
| jag | bemödat |
| du | bemödat |
| han / hon / den / det | bemödat |
| vi | bemödat |
| ni | bemödat |
| de | bemödat |
Imperativ
| — | bemöda |