Conjugation of bemäktiga
to seize, to usurp (take control over, by force or the like) Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | bemäktiga |
Presens
| jag | bemäktigar |
| du | bemäktigar |
| han / hon / den / det | bemäktigar |
| vi | bemäktigar |
| ni | bemäktigar |
| de | bemäktigar |
Preteritum
| jag | bemäktigade |
| du | bemäktigade |
| han / hon / den / det | bemäktigade |
| vi | bemäktigade |
| ni | bemäktigade |
| de | bemäktigade |
Supinum
| jag | bemäktigat |
| du | bemäktigat |
| han / hon / den / det | bemäktigat |
| vi | bemäktigat |
| ni | bemäktigat |
| de | bemäktigat |
Imperativ
| — | bemäktiga |