Conjugation of befolka
To populate. Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | befolka |
Presens
| jag | befolkar |
| du | befolkar |
| han / hon / den / det | befolkar |
| vi | befolkar |
| ni | befolkar |
| de | befolkar |
Preteritum
| jag | befolkade |
| du | befolkade |
| han / hon / den / det | befolkade |
| vi | befolkade |
| ni | befolkade |
| de | befolkade |
Supinum
| jag | befolkat |
| du | befolkat |
| han / hon / den / det | befolkat |
| vi | befolkat |
| ni | befolkat |
| de | befolkat |
Imperativ
| — | befolka |
Passiv
Infinitiv
| — | befolkas |
Presens
| jag | befolkas |
| du | befolkas |
| han / hon / den / det | befolkas |
| vi | befolkas |
| ni | befolkas |
| de | befolkas |
Preteritum
| jag | befolkades |
| du | befolkades |
| han / hon / den / det | befolkades |
| vi | befolkades |
| ni | befolkades |
| de | befolkades |
Supinum
| jag | befolkats |
| du | befolkats |
| han / hon / den / det | befolkats |
| vi | befolkats |
| ni | befolkats |
| de | befolkats |