Conjugation of avstå
to abstain Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | avstå |
Presens
| jag | avstår |
| du | avstår |
| han / hon / den / det | avstår |
| vi | avstår |
| ni | avstår |
| de | avstår |
Preteritum
| jag | avstod |
| du | avstod |
| han / hon / den / det | avstod |
| vi | avstod |
| ni | avstod |
| de | avstod |
Supinum
| jag | avstått |
| du | avstått |
| han / hon / den / det | avstått |
| vi | avstått |
| ni | avstått |
| de | avstått |
Imperativ
| — | avstå |
Passiv
Infinitiv
| — | avstås |
Presens
| jag | avstås |
| du | avstås |
| han / hon / den / det | avstås |
| vi | avstås |
| ni | avstås |
| de | avstås |
Preteritum
| jag | avstods |
| du | avstods |
| han / hon / den / det | avstods |
| vi | avstods |
| ni | avstods |
| de | avstods |
Supinum
| jag | avståtts |
| du | avståtts |
| han / hon / den / det | avståtts |
| vi | avståtts |
| ni | avståtts |
| de | avståtts |