Conjugation of avskriva
to depreciate, write off Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | avskriva |
Presens
| jag | avskriver |
| du | avskriver |
| han / hon / den / det | avskriver |
| vi | avskriver |
| ni | avskriver |
| de | avskriver |
Preteritum
| jag | avskrev |
| du | avskrev |
| han / hon / den / det | avskrev |
| vi | avskrev |
| ni | avskrev |
| de | avskrev |
Supinum
| jag | avskrivit |
| du | avskrivit |
| han / hon / den / det | avskrivit |
| vi | avskrivit |
| ni | avskrivit |
| de | avskrivit |
Imperativ
| — | avskriv |
Passiv
Infinitiv
| — | avskrivas |
Presens
| jag | avskrivs |
| du | avskrivs |
| han / hon / den / det | avskrivs |
| vi | avskrivs |
| ni | avskrivs |
| de | avskrivs |
Preteritum
| jag | avskrevs |
| du | avskrevs |
| han / hon / den / det | avskrevs |
| vi | avskrevs |
| ni | avskrevs |
| de | avskrevs |
Supinum
| jag | avskrivits |
| du | avskrivits |
| han / hon / den / det | avskrivits |
| vi | avskrivits |
| ni | avskrivits |
| de | avskrivits |