Conjugation of avhjälpa
remedy, alleviate Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | avhjälpa |
Presens
| jag | avhjälper |
| du | avhjälper |
| han / hon / den / det | avhjälper |
| vi | avhjälper |
| ni | avhjälper |
| de | avhjälper |
Preteritum
| jag | avhjälpte |
| du | avhjälpte |
| han / hon / den / det | avhjälpte |
| vi | avhjälpte |
| ni | avhjälpte |
| de | avhjälpte |
Supinum
| jag | avhjälpt |
| du | avhjälpt |
| han / hon / den / det | avhjälpt |
| vi | avhjälpt |
| ni | avhjälpt |
| de | avhjälpt |
Imperativ
| — | avhjälp |
Passiv
Infinitiv
| — | avhjälpas |
Presens
| jag | avhjälps |
| du | avhjälps |
| han / hon / den / det | avhjälps |
| vi | avhjälps |
| ni | avhjälps |
| de | avhjälps |
Preteritum
| jag | avhjälptes |
| du | avhjälptes |
| han / hon / den / det | avhjälptes |
| vi | avhjälptes |
| ni | avhjälptes |
| de | avhjälptes |
Supinum
| jag | avhjälpts |
| du | avhjälpts |
| han / hon / den / det | avhjälpts |
| vi | avhjälpts |
| ni | avhjälpts |
| de | avhjälpts |