Conjugation of auskultera
auscultate Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | auskultera |
Presens
| jag | auskulterar |
| du | auskulterar |
| han / hon / den / det | auskulterar |
| vi | auskulterar |
| ni | auskulterar |
| de | auskulterar |
Preteritum
| jag | auskulterade |
| du | auskulterade |
| han / hon / den / det | auskulterade |
| vi | auskulterade |
| ni | auskulterade |
| de | auskulterade |
Supinum
| jag | auskulterat |
| du | auskulterat |
| han / hon / den / det | auskulterat |
| vi | auskulterat |
| ni | auskulterat |
| de | auskulterat |
Imperativ
| — | auskultera |
Passiv
Infinitiv
| — | auskulteras |
Presens
| jag | auskulteras |
| du | auskulteras |
| han / hon / den / det | auskulteras |
| vi | auskulteras |
| ni | auskulteras |
| de | auskulteras |
Preteritum
| jag | auskulterades |
| du | auskulterades |
| han / hon / den / det | auskulterades |
| vi | auskulterades |
| ni | auskulterades |
| de | auskulterades |
Supinum
| jag | auskulterats |
| du | auskulterats |
| han / hon / den / det | auskulterats |
| vi | auskulterats |
| ni | auskulterats |
| de | auskulterats |