Conjugation of överge
to abandon (to leave behind or desert) Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | överge |
Presens
| jag | överger |
| du | överger |
| han / hon / den / det | överger |
| vi | överger |
| ni | överger |
| de | överger |
Preteritum
| jag | övergav |
| du | övergav |
| han / hon / den / det | övergav |
| vi | övergav |
| ni | övergav |
| de | övergav |
Supinum
| jag | övergett |
| du | övergett |
| han / hon / den / det | övergett |
| vi | övergett |
| ni | övergett |
| de | övergett |
Imperativ
| — | överge |
Passiv
Infinitiv
| — | överges |
Presens
| jag | överges |
| du | överges |
| han / hon / den / det | överges |
| vi | överges |
| ni | överges |
| de | överges |
Preteritum
| jag | övergavs |
| du | övergavs |
| han / hon / den / det | övergavs |
| vi | övergavs |
| ni | övergavs |
| de | övergavs |
Supinum
| jag | övergetts |
| du | övergetts |
| han / hon / den / det | övergetts |
| vi | övergetts |
| ni | övergetts |
| de | övergetts |