Conjugation of åtskilja
to distinguish (between) Ver definición completa →
Aktiv
Infinitiv
| — | åtskilja |
Presens
| jag | åtskiljer |
| du | åtskiljer |
| han / hon / den / det | åtskiljer |
| vi | åtskiljer |
| ni | åtskiljer |
| de | åtskiljer |
Preteritum
| jag | åtskilde |
| du | åtskilde |
| han / hon / den / det | åtskilde |
| vi | åtskilde |
| ni | åtskilde |
| de | åtskilde |
Supinum
| jag | åtskilt |
| du | åtskilt |
| han / hon / den / det | åtskilt |
| vi | åtskilt |
| ni | åtskilt |
| de | åtskilt |
Imperativ
| — | åtskilj |
Passiv
Infinitiv
| — | åtskiljas |
Presens
| jag | åtskiljs |
| du | åtskiljs |
| han / hon / den / det | åtskiljs |
| vi | åtskiljs |
| ni | åtskiljs |
| de | åtskiljs |
Preteritum
| jag | åtskildes |
| du | åtskildes |
| han / hon / den / det | åtskildes |
| vi | åtskildes |
| ni | åtskildes |
| de | åtskildes |
Supinum
| jag | åtskilts |
| du | åtskilts |
| han / hon / den / det | åtskilts |
| vi | åtskilts |
| ni | åtskilts |
| de | åtskilts |