Aktiv
Infinitiv
| — | åstadkomma |
Presens
| jag | åstadkommer |
| du | åstadkommer |
| han / hon / den / det | åstadkommer |
| vi | åstadkommer |
| ni | åstadkommer |
| de | åstadkommer |
Preteritum
| jag | åstadkom |
| du | åstadkom |
| han / hon / den / det | åstadkom |
| vi | åstadkom |
| ni | åstadkom |
| de | åstadkom |
Supinum
| jag | åstadkommit |
| du | åstadkommit |
| han / hon / den / det | åstadkommit |
| vi | åstadkommit |
| ni | åstadkommit |
| de | åstadkommit |
Imperativ
| — | åstadkom |
Passiv
Infinitiv
| — | åstadkommas |
Presens
| jag | åstadkoms |
| du | åstadkoms |
| han / hon / den / det | åstadkoms |
| vi | åstadkoms |
| ni | åstadkoms |
| de | åstadkoms |
Preteritum
| jag | åstadkoms |
| du | åstadkoms |
| han / hon / den / det | åstadkoms |
| vi | åstadkoms |
| ni | åstadkoms |
| de | åstadkoms |
Supinum
| jag | åstadkommits |
| du | åstadkommits |
| han / hon / den / det | åstadkommits |
| vi | åstadkommits |
| ni | åstadkommits |
| de | åstadkommits |